Skivesoppene utgjør en tallrik gruppe. De aller fleste soppene du ser i skogen, er skivesopper. Og de aller fleste av dem bør du holde deg langt unna. Fluesoppene, for eksempel, kan være svært vakre - men kan dessverre også være dødelig giftige. Det er derfor uhyre viktig å vite nøyaktig hva som havner i kurven. Ved den aller minste tvil, må soppen ikke spises!
    Det er ikke så mange fluesopper i Norge, så det er en overkommelig oppgave å lære seg dem, for det finnes gode spisesopper blant dem også. Det kan være verdt innsatsen. Slørsoppene, derimot, omfatter flere hundre arter og er kun for ekspertene. For å kunne identifisere en skivesopp av den ubestemmelige sorten helt sikkert, bør man ha en hel, uskadet sopp. Det er også en fordel med mikroskop. Det er med andre ord en oppgave for de meget interesserte. Det er nok å ta av blant de lett gjenkjennelige soppene, og nok en gang anbefaler vi "De seks sikre" - hvorav altså tre har skiver.

SKIVESOPP er akkurat det navnet sier: Under hatten har den skiver! Det betyr i soppverdenen at det under hatten ikke er pigger, ikke porer eller rør - men skiver. Skivene er omtrent det du får når du tar ostehøvelen og skjærer skiver av osten. Tar du slike skiver og stabler dem på høykant fra soppens stilk og ut til kanten av hatten, blir resultatet en typisk skivesopp.
    Mange av de beste matsoppene er skivesopper. Av "De seks sikre" regner vi blekksopp, matriske og kantarell som skivesopp (noen vil si at kantarellen ikke har skiver, men ribber. De om det!)
    Men skivene er ikke like på alle skivesopper. Derfor er de et viktig kjennetegn når soppen skal identifiseres. Etter hvert som soppinteressen og -kunnskapen vokser, øker også behovet for å kjenne de ulike skivetypene fra hverandre.