Vent litt -
mens soppen vokser...

Bare i Norge kjenner vi til rundt 10 000 sopparter. Men i hele verden er nærmere 100 000 identifisert. Forskerne tror at det kan være så mange som halvannen million sopparter på vår klode. Det er med andre ord en komplisert oppgave å identifisere hver enkelt sopp. Heldigvis er de viktigste matsoppene lette å kjenne igjen. For ikke å gjøre forvirringen total for en nybegynner, har vi på denne internettsiden i første omgang kun tatt for oss de soppene som er aller lettest å kjenne igjen; "De seks sikre". Vi har "rasjonalisert" typene og delt dem inn i kun tre meget karakteristiske grupper: Skivesopper, piggsopper og rør- og poresopper. Da snakker vi kort og godt om hva soppen har under hatten!

Dyr eller plante?
Soppene tilhører hverken dyreriket eller planteriket. Etter hvert som soppens hemmeligheter ble avslørt, fant ekspertisen ut at den fortjente sitt eget rike, soppriket! Dette fordi soppen har lite til felles med plantene og ingen ting med dyrene. Plantene kan, med sitt klorofyll, produsere sin egen næring ved hjelp av sollys, vann og karbondioksyd. Denne fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorden. Men der kommer soppen sørgelig til kort.

Soppen har ikke klorofyll. Den kan ikke produsere noen verdens ting annet enn seg selv, og den kan i hvert fall ikke lage sin egen næring. Men det betyr ikke at soppen egentlig er overflødig i naturen. Langt ifra! Soppen har viktige oppgaver. Hvilke oppgaver, avhenger av hvordan de utnytter andre organismer for å skaffe seg næring.

Saprofytter.
Denne gruppen lever av døde planter og dyr. De jobber sammen med bakteriene med nedbrytingen av døde organismer i naturen.

Parasitter.
I motsetning til saprofyttene, lever parasittene av levende planter og dyr. Fotsoppen er et typisk eksempel. Ringorm og floghavre andre. Parasittene er skadesopp. De kan forårsake store lidelser og økonomiske tap. Parasittene er lite egnet som matsopp!

Symbionter.
Sopper som lever i harmonisk samliv med andre organismer, til felles glede og nytte, kalles symbionter. De lever i sybiose med andre organismer, som regel planter. Soppens mycel filtrer seg sammen med plantens fineste rottråder. I denne "floken" utveksler sopp og plante stoffer som de trenger; planten får vann med oppløste mineralsalter, soppen får organisk næring som planten har laget av vann, karbondioksyd og sollys.
    De aller fleste matsoppene hører til symbiontene.

Identifisering
Når ekspertene skal identifisere en sopp som de ikke umiddelbart gjenkjenner, tar i de i bruk et bredt spekter av karakteristika. Hattens størrelse, farve og form - om den har rør, pigger, porer eller skiver - soppkjøttets farve og konsistens - sporenes farve og form - alt er på sin måte med på å avsløre hvilken sopp det er som ligger i kurven. For soppglade plukkere flest, er imidlertid dette altfor omfattende. Vi lærer oss å kjenne igjen noen få, gode sopper. Og det er ingen dum idé å begynne med "de seks sikre", de som vi tar for oss her.

Ill.: Are Wormnes (c)Det de fleste av oss kaller sopp, popper egentlig bare opp for å danne sporer for videre formering. Det vi ser, og som vi plukker, er fruktlegemet.
     Den egentlige soppen ser vi ikke. Den ligger under jorda eller inne i en stubbe. Det er et nettverk av fine tråder som kalles mycel.

Forsiden Sopptypene Soppene Oppskrifter